Hva er egentlig Aksjekapital?

Hvis du har planer om å starte et aksjeselskap, har du kanskje hørt at selskapet må ha en aksjekapital på minst 30 000 kr. Dette er penger som skal stå på en låst bankkonto, og bekreftes innbetalt av bank eller revisor før selskapet kan registreres i Foretaksregisteret.

Når registreringen er gjennomført og selskapet har fått tildelt organisasjonsnummer, vil banken åpne kontoen, slik at midlene står fritt til selskapets disposisjon.

Aksjekapitalen blir ofte beskrevet som de pengene som blir skutt inn når et selskap stiftes. Dette stemmer ofte, og det er slik det fungerer om du stifter AS med vår startpakke, Vinger.

Men for å gi en presis definisjon, må vi først se på begrepet overkurs.

Overkurs

Skyter man eksempelvis inn 100 000 kr når man starter et AS, står man fritt til å velge om det beløpet som strekker seg utover 30 000 kr skal være aksjekapital eller overkurs. Hva som er aksjekapital og hva som er overkurs skal gå frem av stiftelsesdokumentet.

Penger skutt inn ved stiftelse = Aksjekapital + Overkurs

La oss illustrere det med et eksempel. Arbeidsmaur AS stiftes med 100 000 kr, og hele beløpet settes til aksjekapital. Konkurrenten Maurslukeren AS stiftes med samme beløp, men de bestemmer at aksjekapitalen skal holdes til lovens minimum (30 000 kr), og setter de resterende 70 000 til overkurs.

Fig. 1: Aksjekapital og overkurs ved stiftelse

Så hva er egentlig forskjellen?

Lovbestemmelser rundt aksjekapital

Aksjeloven har en del bestemmelser rundt selskapers aksjekapital. Selv om både aksjekapital og overkurs er disponible på bankkonto, kommer aksjekapitalen med enkelte forbehold:

  • Aksjekapitalen kan ikke utbetales som utbytte.
  • Om aksjekapitalen blir “uforsvarlig lav”, plikter styret å handle deretter, og i verste fall å slå selskapet konkurs dersom fremtidsutsiktene er dystre.

Aksjekapitalen fungerer derfor som et buffer, som skal sikre at selskapet har midler til å betjene gjeld og betale utestående regninger. Eierne kan ikke betale ut siste slant som utbytte, for så å slå selskapet konkurs.

Om du er eneste eier i selskapet, er det gjerne ikke så viktig å ha en høy aksjekapital. Men dersom du får inn eksterne investorer eller tegner store kontraktsforpliktelser, kan dette fort bli et krav, for å sikre at kapitalen forblir i selskapet.

Hva skjer når du “bruker opp” Aksjekapitalen?

La oss for enkelhets skyld si at begge eksempelselskapene går med 20 000 kr i underskudd første år i drift.

Maurslukeren AS kan dekke dette tapet fra overkursen som ble betalt inn ved stiftelse. Men hva med Arbeidsmaur AS, som ikke har overkurs?

Sitter man igjen med kun aksjekapitalen, vil underskuddet registreres som et udekket tap. Arbeidsmaur AS har fortsatt en aksjekapital på 100 000 kr, men de har også et udekket tap på 20 000 kr som står mot aksjekapitalen.

Fig. 2: Aksjekapital og overkurs ved utgangen av første år (underskudd)

Vi ser for oss at andre driftsår går litt bedre enn det første, og at begge selskapene ender opp med et overskudd på 30 000 kr hver. De bestemmer seg for å holde midlene i selskapet. For Maurslukeren AS er hele overskuddet opptjent egenkapital, mens Arbeidsmaur AS først må dekke sitt udekte tap fra første driftsår.

Fig. 3: Aksjekapital og overkurs ved utgangen av andre år (overskudd)

Overkurs og opptjent egenkapital kan begge disponeres fritt, både til kostnader og til utbytte. Den eneste forskjellen, er hvor pengene kom fra.

Aksjers pålydende

I stiftelsesdokumentet og i vedtektene vil du finne begrepet aksjers pålydende. Dette angir hvor stor andel av selskapets aksjekapital hver aksje svarer for, og henger sammen med antall aksjer og total egenkapital:

Aksjers pålydende = Aksjekapital / Antall aksjer

For Arbeidsmaur AS:
Aksjers pålydende = 100 000 kr / 100 = 1 000 kr

For Maurslukeren AS:
Aksjers pålydende = 30 000 kr / 100 = 300 kr

Alle aksjer i hvert selskap har samme pålydende.

Så, er aksjens pålydende det samme som aksjens pris? For de fleste nystartede aksjeselskaper, er svaret ja. Men på samme måte som med aksjekapitalen, er det presise svaret:

Aksjens pris = Aksjens pålydende + Overkurs

Selv om det ofte ikke er overkurs ved stiftelse, vil det som regel oppstå overkurs ved senere salg av aksjer. Forhåpentligvis øker selskapet i verdi, slik at den som selger aksjer kan gjøre dette med fortjeneste. Selv om prisen per aksje øker, forblir aksjens pålydende det samme – økningen skjer i aksjens overkurs.

Forhøyelse av aksjekapital ved nye investorer

Den mest vanlige grunnen til at aksjekapitalen endres, er at man tar inn nye eiere. I vårt eksempel har Arbeidsmaur AS fått fart på butikken og bevist forretningsmodellen sin. De ønsker å få inn frisk kapital, slik at de kan vokse fortere.

Et annet selskap i samme bransje har blitt så imponert over det de har sett så langt, at de har sagt seg villige til å investere en million kroner, mot 50% eierskap.

Dette løses ved at antall aksjer dobles, og at en million kroner skytes inn på selskapets konto. De tidligere eierne vil dermed få utvannet sine eierandeler. De ender opp med å eie et mindre stykke, men av en langt større kake. Denne prosessen kalles nyemisjon.

Som nevnt tidligere, skal alle aksjer ha samme pålydende. Med 200 aksjer i omløp blir ny aksjekapital:

200 (antall aksjer) x 1 000 kr (aksjers pålydende) = 200 000 kr (ny aksjekapital)

Av millionen selskapet fikk inn, er altså 100 000 kr tilført aksjekapitalen. Det betyr at de resterende 900 000 kr er overkurs. Selskapet ender opp med følgende fordeling:

Fig. 4: Fordeling etter investering (nyemisjon)

Endring av aksjers pålydende

Aksjekapitalen kan også endres ved å endre aksjenes pålydende, og dette kalles fondsemisjon. Dette fører ikke til at penger går inn eller ut av selskapet, men at andelen av selskapskapitalen som kan benyttes til utbytte endres.

Om vi bygger videre på eksempelet over, kan vi se for oss at investoren ønsker å forsikre seg om at de nye midlene forblir i selskapet, og ikke blir brukt på utbytte til aksjonærene. I tillegg til nyemisjonen, krever investoren også en fondsemisjon, hvor aksjekapitalen heves til 1 000 000 kr.

For å oppnå dette, økes aksjenes pålydende:

Ny pålydende: 1 000 000 kr (ny aksjekapital) / 200 (antall aksjer) = 5 000 kr

Fig. 5: Fordeling etter økning av aksjenes pålydende (fondsemisjon)

Oppsummering

Til syvende og sist handler aksjekapitalen om å låse midler til selskapet. Man sier at økt aksjekapital leder til økt soliditet for selskapet. I all hovedsak dreier det seg om å gjøre selskapet mer attraktivt for investorer, eller samarbeidspartnere med dype økonomiske forbindelser til selskapet.

En lav aksjekapital gir mest fleksibilitet for deg som eier. En høy aksjekapital sender derimot ut et signal om at selskapet har planer om vekst, og at overskuddet skal brukes til å bygge selskapet, ikke til å betale ut aksjeutbytte.