MVA-registrering: En introduksjon til merverdiavgift

Merverdiavgiften (MVA) er en avgift som betales ved kjøp av de fleste produkter og tjenester, normalt på 25% av kjøpssummen. Hvis bedriften din har passert beløpsgrensen for MVA-registrering, skal du registrere deg og kreve inn MVA på alle avgiftspliktige salg. Pengene du samler inn, skal innbetales til Skatteetaten ved fastsatte tider.

avgifter

Merverdiavgiftsregisteret

Det er kun bedrifter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret som skal kreve inn MVA. De aller fleste bedrifter starter sin tilværelse uten å være registrert, siden man normalt må omsette for mer enn 50.000 kroner i løpet av 12 måneder før registreringsplikten inntrer.

Før MVA-grensen er passert

Den første delen av omsetningen din er fritatt for MVA, og du skal ikke kreve inn noen avgift. Dette gjelder frem til første utgående faktura som tipper omsetningen over 50.000 kroner.

Eksempel 1: Om den første fakturaen du sender ut er på 56.000 kroner, går du umiddelbart over i registreringsfasen.

Eksempel 2: Den første fakturaen du sender ut er på 30.000 kroner og faktureres uten MVA. Nummer to er på 20.000 kroner, og faktureres også uten MVA. Den tredje fakturaen vil dermed dra omsetningen over 50.000 kroner, og MVA skal etterfaktureres som vist i neste avsnitt.

Eksempel 3: Den første fakturaen du sender ut er på 30.000 kroner. Nummer to er på 21.000 kroner og drar omsetningen over 50.000 kroner slik at MVA for denne skal etterfaktureres.

Registreringsfasen

Den første utgående fakturaen som tipper omsetningen over 50.000 kroner, skal merkes med følgende: «Avventer MVA-registrering. Avgift etterfaktureres.»

Så snart som mulig etter at beløpsgrensen er passert, må du sende inn en Samordnet Registermeldig, hvor du velger at du skal melde en endring og krysser av for at beløpsgrensen er nådd. Du må legge ved kopier av alle fakturaer frem til grensen ble nådd, for å dokumentere at den er passert.

Behandlingen av søknaden din tar normalt mellom en uke og en måned, så du spør deg kanskje hva du skal gjøre om du får behov for å fakturere kunder i mellomtiden? Du er på dette tidspunktet MVA-pliktig, men enda ikke medlem av MVA-registeret.

Svaret er at alle fakturaer i dette tidsrommet må markeres: «Avventer MVA-registrering. Avgift etterfaktureres.» Når du har fått bekreftelse på at registreringen er gjennomført, må du etterfakturere MVA for hver enkelt faktura du har sendt ut siden beløpsgrensen ble nådd.

Etter registrering

Etter at du har blitt medlem i MVA-registeret må du legge til avgift (normalt 25%) på all avgiftspliktig omsetning. Du legger også til bokstavene «MVA» etter organisasjonsnummeret ditt i fakturaene, for å signalisere at du er registrert.

Merverdiavgift på kjøp

Du har sikkert lagt merke til at du betaler MVA for det meste du kjøper som privatperson. Du finner dette beløpet spesifisert på alt fra kassalappen fra Kiwi, til fakturaer fra bredbåndsleverandøren din.

Kiwi-kvittering

Kvittering fra Kiwi med spesifisert MVA.

Når bedriften din gjør innkjøp betaler du også MVA som vanlig, men dersom bedriften er MVA-registrert kan du trekke fra dette beløpet når du skal betale inn MVA fra salg.

Om du ikke har gjort noen salg, eller om du har kjøpt for mer enn du har solgt, vil du få refundert dette beløpet fra staten.

Bakdelen med at du må være registrert for å få fradrag, er at du ikke får trekt fra MVA på innkjøp du gjør den første perioden etter etablering. I tillegg til alt papirarbeidet, rammes du også økonomisk i den perioden hvor du mest sannsynlig trenger å investere. Det eksisterer to ulike ordninger for å løse dette:

Forhåndsregistrering

En forhåndsregistrering lar deg registrere deg for MVA allerede under selskapets etablering. Dette kunne vært en nyttig ordning for de fleste bedrifter, men dessverre er reglene såpass strenge at de fleste faller utenfor.

For å kunne søke forhåndsregistrering må du:

  • Ha gjort anskaffelser for minst 250.000 som er direkte knyttet fremtidig avgiftspliktig omsetning.
  • Og: Være sikker på at beløpsgrensen ikke vil passeres de neste fire måneder.
  • Men: Samtidig være helt sikker på at beløpsgrensen eventuelt vil passeres med god margin.

Eller:

  • Være overveiende sikker på at beløpsgrensen vil passeres i løpet av de første tre ukene av selskapets drift.

Tilbakegående MVA-oppgjør

Hvis du er en av mange bedrifter som faller utenfor reglene for forhåndsregistrering, finnes det allikevel en mulighet til å få refundert MVA for dine initielle investeringer, nemlig tilbakegående MVA-oppgjør.

For å få tilbakegående MVA-oppgjør, må du sende en tilleggsoppgave til MVA-meldingen. Du gjør dette ved å buke samme skjema som ved vanlig rapportering, men du krysser av for valget tilleggsoppgave. Her fører du opp utgifter du hadde før MVA-registrering, som du vil ha refundert merverdiavgiften for.

For å få refundert MVA må:

  • Anskaffelsen kan ikke ha vært brukt til hobbyvirksomhet før den ble tatt inn i virksomheten.
  • Det må ikke være mer enn tre år siden innkjøpet fant sted.

MVA-kretsløpet

Siden MVA-registrerte bedrifter får fradrag for innkjøp, er avgiften kun en reell kostnad for privatpersoner og bedrifter som ikke er registrerte.

MVA-kretsløp (1)

Avgiftspliktig, fritatt og unntatt omsetning

All omsetning kan deles inn i tre kategorier:

  • Avgiftspliktig omsetning. Denne omsetningen teller mot beløpsgrensen for registrering, og når den er nådd skal MVA skal kreves inn etter gjeldende satser.
  • Fritatt omsetning. Det skal ikke kreves inn MVA for denne omsetningen, men den teller allikevel mot beløpsgrensen for registrering, slik at du vil få fradrag når du gjør innkjøp.
  • Unntatt omsetning. Denne omsetningen skal det ikke kreves MVA for, og den teller heller ikke mot beløpsgrensen. Har du kun omsetning som er unntatt, skal du heller ikke MVA-registreres.

Avgiftspliktig omsetning

De aller fleste tjenester og produkter er avgiftspliktige. Om ikke annet er nevnt, vil et salg være avgiftspliktig. Det er tre ulike MVA-satser avhenging av hva du skal selge:

  • 25% – Generell sats på alt som ikke er nevnt under
  • 15% – Sats for mat og drikke
  • 10% – Persontransport, kinobilletter og utleie av rom

Skatteetaten har en mer detaljert oversikt.

Fritatt omsetning

De vanligste formene for fritatt omsetning:

  • Eksport av tjenester eller varer til utlandet
  • Salg av bøker i siste ledd

En mer fullstendig oversikt finner du i Merverdiavgiftshåndboken.

Unntatt omsetning

De vanligste formene for unntatt omsetning:

  • Helsetjenester og alternativ behandling
  • Sosiale tjenester (f.eks. barnehager og aldershjem)
  • Undervisningstjenester
  • Kulturelle tjenester
  • Guidetjenester
  • Finanstjenester
  • Omsetning og utleie av fast eiendom

Du finner mer detaljer på Altinn, og enda mer detaljer i Merverdiavgiftshåndboken.

Rapportering og inn/utbetalinger

MVA-terminer

Et regnskapsår er delt inn i seks MVA-terminer, og som en grunnregel skal du sende inn MVA-melding seks ganger i året, for tilhørende termin.

Frist for innlevering av MVA-meldingen og innbetaling av eventuell skyldig merverdiavgift, er som regel en måned og ti dager etter at terminen er over. Det er lengre frist for terminen Juli-August, og dersom datoen faller på en helligdag eller helgedag, forskyves den til neste arbeidsdag.

Årstermin

Dersom du har vært MVA-registrert i mer enn et år, omsetter for mindre enn 1 million kroner per år (eks. mva) og har holdt dine forpliktelser tidligere, kan du søke om å rapportere MVA samlet en gang i året.

Du søker gjennom Samordnet Registermelding, og om du får søknaden innvilget vil du kun ha én termin per år, med frist for rapportering og innbetaling i påfølgende år. Du må søke før 1. februar for å få innvilget søknaden for samme år.

Rapporterings og innbetalingsfrist for årstermin regnskapsåret 2017 er 12. mars 2018.

Om du får innvilget årstermin og allikevel omsetter for mer enn én million kroner (eks. mva) må du melde fra til Skatteetaten så snart det skjer.